This article explores the interconnections and relations of Nordic missionaries in early-twentieth-century China. Focusing on encounters in the Hunanese province capital of Changsha in and around the 1920s, it discusses ways in which Norwegian and Swedish missionary workers from four Christian associations made sense of their position as Nordic Lutherans within the international community in Changsha. Using both unpublished and published sources it explores the arrival of the Church of Sweden Mission to China in 1920 and plans to establish a Swedish Lutheran university in China. In conjunction it examines the Nordics as part of the international networks in the city, the evacuation of foreigners in 1927, and the ways in which they were affected by national and imperial ambitions and relations. The exploration of Nordic missionaries as ambivalent actors in a semi-imperial arena contributes to our understandings of the connections, co-operations and power dynamics of the transimperial world of the early twentieth century.

Møter med Kina handler om møter mellom mennesker på tvers av geografiske, kulturelle og språklige grenser. Ukjent for de fleste, flyttet en rekke nordmenn til Kina mellom 1890 og 1937. Noen var misjonærer. Andre reiste for å drive handel eller arbeide i det kinesiske tollvesenet. For første gang samles historien til enkeltpersoner fra diplomati, næringsliv og misjon i en felles historie om norsk migrasjon til Kina. Boken formidler historisk analyse i fortellingens form. Her presenteres nye sider av kjente størrelser som general Munthe og misjonæren Marie Monsen. Ikke minst løftes nye og hittil ukjente historier fram. Ingeniør Skappel søkte å skape et globalt finansimperium gjennom en skandinavisk-kinesisk bank. Norges første Kina-misjonær Anna Jakobsen, trosset alt og alle for å gifte seg med Cheng Xiuqui. Gjennom fortellinger om mennesker som levde transnasjonale liv, hendelser som risopprøret i Changsha i 1910 og varer som medisintran, kaster boken nytt lys over hvordan enkeltindivid utnytter teknologiske nyvinninger og transnasjonale handlingsrom i håp om å nå nye mål. Noen lykkes. Andre ender i fallitt. Alle erfarer mer enn de kunne forestille seg. Slik gir boken ny kunnskap ikke bare om norsk migrasjon og norsk-kinesisk historie, men også om globalisering som historisk fenomen.